mkoJeg var trist over å høre at Canada mistet et av sine største designikoner på torsdag da Vancouver-baserte arkitekten Arthur Erickson døde.
Det var rundt denne gangen for to år siden, akkurat som flip-flops ble støvet av, at jeg jobbet med en historie for vår spesielle Best of Canada-utgave av House & Home (desember 2007). Vi ønsket en runding av de 20 kreative ikonene hvis arbeid hadde plantet lønnbladet på det internasjonale designkartet. Da vi spikret kriteriene våre og holdt dragkamp i styrerommet over hvem som må være på eller utenfor listen, husker jeg at jeg sirklet rundt ett navn: Arthur Erickson.
Ingen tvil om at han var en legende, og Canadas første virkelig globale arkitekt. Hans gave bidro til å lage det bygde landskapet i B.C. – Fra hjem til regjeringsbygg – så fantastisk som den naturlige. Hvem ville ikke gå litt høyere under det skimrende taket på Robson Square (nedenfor).
Eller inn i hans betong-og-glass-mesterverk ved Museum of Anthropology ved University of British Columbia (nedenfor).
Innen lang tid tok resten av verden beskjed: Han bygde Roy Thomson Hall i Toronto, den kanadiske kansiet i Washington og ga opphav til andre bygninger fra Storbritannia til Kuwait City. Han var den første kanadieren som vant den berømte gullmedaljen fra American Institute of Architects. Og i 2007 vant han den prestisjetunge 2007 Prix du XXE Siècle, og anerkjente varig dyktighet innen nasjonalt betydelig arkitektur. Han plukket opp æresgrader (mer enn 60) som noen mennesker samler sko.
Så hvorfor sirklet jeg navnet hans i stedet for å sette ham med en gang på JA -listen? Vi gjorde regnestykket og regnet med at han var minst 80: Det er ingen måte at han fortsatt jobbet som arkitekt … var det?
Jeg ble sjokkert og begeistret for å bli bevist feil: Han gikk fortsatt sterkt på 83. Et tøft tap for familien og vennene og betydelig for Canada.